Resursbasert?
Man snakker noen ganger om en ressursbasert tilnærming til strategi. Om ens ressurser er verdifulle, sjeldne, vanskelige/dyre å imitere og organisert hensiktsmessig (VRIO) kan de gi varige konkurransefortrinn og selges dyrt (differensierings-strategi). Poenget er at produktet vi eier definerer strategien.
Men hva om vi virkelig turte å ta inn over oss at menneskene i en organisasjon er dens bærende ressurs? Mennesker er alltid verdifulle, sjeldne og vanskelige å imitere. «Mangfold» er blitt et moteord, men våger vi virkelig å satse på at det er en bra ting, også når vi synes at medarbeidere er «rare», «vanskelige» eller «utfordrende»? Våger vi å spørre oss: Hvordan kan de menneskelige ressursene (HR) vi faktisk har, gi vår bedrift konkurransefortrinn? Her kan det være gull å hente.
En utfordring
Et problem er at vi oftest har definert våre strategier, våre markeder, våre kunder og våre målsettinger først – og søker ansatte som kan ta oss dit. Jeg spør: Er det på tide å tenke annerledes? Å spørre oss hvor denne (ofte litt rare) gruppen ansatte kan ta oss – og så forme våre strategier deretter? Eller er dette for drøyt?
Tilpasning
Graden av inngripen og omveltning en slik tilnærming skal føre til vil avhenge av hvor man ellers er i strategiske prosesser, hvor bra man lykkes slik tingene er pr. i dag og i hvilken grad man oppdager et uutnyttet potensiale. Også størrelsen på virksomheten, og om en er i etablerings- eller driftsfase, er viktige faktorer (les mer).
CORals bidrar gjerne med rådgivning omkring disse temaene! Ikke nøl med å ta kontakt for en uforpliktende prat eller et tilbud!
Til ettertanke:
Hvis strategien deres er å tilby brostein til landets bykommuner, og de ansatte er granitt – ligger mye til rette for å lykkes. Men hva hvis analyser viser at de ansatte er gull? Bør en da skifte dem ut, for ingen er interessert i å betale for brostein av gull, eller bør en endre strategi? Hva med å tilby brostein av gull til Hollywood, eller bevege seg inn i smykkebransjen?
